Her finner du svaret på mange av de vanligste spørsmålene familier har når det kommer til spilling. Mer informasjon kan dere også finne under de forskjellige temaene som blir behandlet her på husfred.no, eller på hjemmesidene til Medietilsynet og Lotteritilsynet.

Hvordan kan vi bli enige om regler for spilling i vår familie?

Den beste måten å bli enige om regler og begrensninger knyttet til spilling i en familie er å snakke om spilling sammen på en rolig og konstruktiv måte. Snakk om hvilke krav og forventinger dere har til hverandre, og ha forståelse for at spilling kan oppleves som en viktig del av den sosiale hverdagen for mange unge. Bruk gjerne husfred.no og Husfredavtalen for å få en dypere forståelse av hverandres perspektiver og for å komme frem til en skriftlig avtale. En god avtale/kontrakt bør beskrive krav og grenser som må følges med hensyn til innhold, tid og penger brukt på spill, og konsekvensene av å ikke følge disse.

Hvor mye tid er det normalt at barn og unge bruker på spilling?

Det er veldig individuelt hvor mye tid hver enkelt person bruker på spilling. Hva som er rett for den enkelte avhenger av balansen mellom krav og forventninger om tidsbruk fra familie, venner og skole – og spill. Mange kombinerer også tid på spill med sosiale aktiviteter, som å spille, chatte og snakke med venner, høre på musikk, se på TV o.l.  Her finner du en oversikt over spilletid blant barn og unge mellom 9-16 år i Norge.
Medietilsynets barn og medier-undersøkelser måler også hvor mye tid barn og unge bruker på spill, hvilke spill som er mest populære og hvem som spiller mest.

Hvor gammel må man være for å kunne spille pengespill i Norge?

I Norge er det 18-års aldergrense for å kunne delta i pengespill og bingo. Unntaket er lotteri hvor det er liten sjanse for å bli avhengig eller tape mye penger, ofte små eller regionale lotterier som f.eks. skrapelotteri til lag og organisasjoner.

Hva betyr aldersgrensene?

Alle dataspill som selges i butikk i Norge har en aldersgrense. Grensene er satt av PEGI og er veiledende anbefalinger. Aldersgrensen skal gjøre det lettere å vurdere hva slags innhold spillet har og hvilke aldersgruppe det retter seg mot. Denne aldersgrensen er ikke absolutt, men er ment for å hjelpe foreldre og spillerne selv å vurdere hvilke spill som passer.

 

Pengespill (lotto, kasino, spillautomater o.l.) har en absolutt aldersgrense i Norge. Grensen er på 18 år, og de som tilbyr slike spill har ansvar for å hindre at barn og unge under 18 år bruker deres tjenester.

Når bør vi bekymre oss for spilling?

Mange barn og unge kan spille mye uten å føle at spillingen kommer i veien for andre aktiviteter. Foreldre bekymrer seg ofte for hvor mye tid som brukes på spilling og innhold, eller pengebruk. Dersom spillingen blir en stor kilde til konflikt mellom barn og foreldre kan dette oppleves som problematisk for begge parter. Blir spillvanene tvangsmessige og til hinder for deltakelse i skole, familie og sosialt liv er det grunn til bekymring. Les mer om faresignaler knyttet til spilling.

Hva gjør vi hvis vi er redd for at en i familien har utviklet en avhengighet til spill?

Det første seget vil alltid være å forsøke å snakke sammen og se om man kan komme fram til en realistisk løsning på problemet. Føles utfordringene for store eller ønsker dere hjelp kan det være en god ide å ta kontakt med Hjelpelinjen for spilleavhengige, de kan hjelpe og veilede dere videre.

Hvordan kan vi hjelpe et familiemedlem å spille mindre?

Hvis noen selv ønsker å spille mindre, men ikke klarer å begrense spillingen på egenhånd kan ofte familien være en god støtte. Forsøk å gjøre avtaler og sette grenser som skal overholdes. Her kan Husfredavtalen være et godt verktøy. Dersom dere ønsker hjelp fra profesjonelle, kan dere ta kontakt med Hjelpelinjen for spilleavhengige. Der kan dere motta hjelp og veiledning tilpasset deres situasjon.