Inngå en Husfredavtale om spilleregler

 

 

 

teenager son and mother having serious talking on sofa in home

 

Det kan være en idé å bli enige om en Husfredavtale om spilleregler i familien. Før dere inngår avtalen kan det være lurt å avdekke om konflikten handler om reelle bekymringer eller en verdikonflikt:

 

Har du så sterke følelser rundt det dere diskuterer at du merker at du blir streng og lite mottagelig for andres meninger? Ta en runde med deg selv og forsøk å finne ut hvorfor du blir så opprørt. Har du en grunnleggende holdning til at dataspill og spilling er farlig – eller bare et tidsfordriv? Prøv å se bort fra dette og forhold deg til at spilling allerede er en del av familielivet deres, og at målet er å snakke om og behandle spilling på en mest mulig konstruktiv måte. Vær åpen for andres synsvinkler, så lærer du noe selv!

 

Tren på forhandlingsteknikk

Det mange ikke tenker på er at de fleste barn er gode forhandlere og har litt av hvert å lære fra seg til voksne. Barn er ivrige, kreative, hemningsløse, og vet akkurat hva de vil og når det er størst sjanse for å oppnå det de ønsker. En god forhandler kjennetegnes gjerne ved at han/hun

  • ser og vurderer flere muligheter og utfall
  • skiller mellom tro og fakta
  • bygger forhandlingene på det som kan være av felles interesser
  • stiller spørsmål og lytter
  • tør å si nei
  • vet at forhandlingen ikke er ferdig før avtalen blir tatt i bruk

 

Noen enkle regler til hjelp i forhandlingene

  1. Sett ord på hovedproblemet: Går spillingen ut over noe?
  2. Lytt og still spørsmål.
  3. Vis respekt for hverandre. Gå ut fra at motparten føler at han eller hun har en like god sak som deg.
  4. Ikke heng deg opp i detaljer – det er målet som er viktig.

 

Her laster dere ned Husfredavtalen (bokmål) eller Husfredavtalen (nynorsk) med tips til hvordan dere snakker sammen.

Dersom dere blir enige om en avtale, del den gjerne med andre familier, klassen eller venner.

 

Refleksjonsspørsmål:

  • Hvor mye er det rimelig at vi får spille hver dag/uke hjemme hos oss? Hvorfor havnet vi på den grensen? Ville grensene vært annerledes om det handlet om hvor lenge vi kunne lese bok eller tegne?
  • Skal vi alltid forholde oss til aldersgrenser eller kan familien gjøre en felles vurdering av spill vi deltar i? Hvorfor? Hvorfor ikke?