Barnas spillvaner

 

spill_medietilsynet03_stort

 

 

Dataspill brukes i dag som en betegnelse på alle former for digitale spill. Dette inkluderer tv-spill på konsoller, mobilspill og spill på datamaskiner. Det som skiller dataspill fra pengespill er at du ikke satser penger for å vinne pengepremier.

 

I Norge oppgir 9 av 10 jenter og 98 prosent av gutter i alderen 9–16 år at de spiller dataspill. Når det gjelder voksne i aldersgruppen 26–36 oppgir halvparten at de har spilt dataspill i løpet av de siste 6 månedene.

 

  • 9 av 10 jenter og nesten alle gutter i alderen 9–16 år spiller dataspill på fritiden.
  • 7 av 10 gutter mellom 9 og 16 år spiller hver dag. Litt over 4 av 10 jenter spiller hver dag.
  • 2 av 10 mener de bruker for mye tid på dataspill. 7 av 10 mener de bruker passe tid.

 

Barn og unges valg av spill

Selv om så å si alle barn og unge spiller dataspill, er det forskjeller på hva slags spill og plattformer som tas i bruk, og ikke minst hvor mye tid og penger som legges i det. Jenter er svært aktive på smarttelefoner og nettbrett, mens guttene foretrekker å spille på konsoller som Xbox, Playstation og Nintendo. PC-plattformen er derimot mer kjønnsnøytral.

 

Når det kommer til valg av spill er det fremdeles store kjønnsskiller blant barn og unge. I alderen 12–14 år spiller guttene i større grad skytespill, mens jentene foretrekker spill der de kan styre en virtuell gård eller familie. Minecraft er det spillet som peker seg ut som mest kjønnsnøytralt. Mot slutten av ungdomsskolen begynner flere jenter å prøve skytespill og sportsspill.

 

4 av 10 barn og unge i alderen 9-16 år sier at de har spilt dataspill med aldersgrense på 18 år. Alder og kjønn spiller inn på hvor sannsynlig det er for at man har spilt spill med den høyeste aldersgrense. Blant de yngste barna (9-11 år) har 2 av 10 spilt spill med 18-års aldersgrense. Blant de eldste barna (15-16 år) har 6 av 10 gjort det samme.